Til Malin

Kjære Malin. Fine Malin, fem år. Forstår så mye, ja, nesten alt. Også det vi ikke sier. Det som ligger mellom luft og ord. For du vet, og du forstår. Ser, og hører. Sier ikke så mye, men KAN. Kan skrive navnet ditt, fortelle hvor du bor, hvor du har bodd, hvorfor du er her du er nå, og hvem mamma og pappa er. Og så er du store storesøster. Den som ikke får være i fred. Den som kanskje trenger tid alene, men får bråk og støy og ord i stedet. Så holder du deg for ørene, eller stenger oss av. Når du vender tilbake til vår planet er du ny i fremmed land, og står på siden og ser. Og så tar du flagget i front og leder vei. Fem år. Stor jente. Klarer selv. Og forklarer forbløffede foreldre hvorfor. Med den lille munnen på to ben, med på slep. Husker å være stor, husker å være flink. Spiser med skåla i fanget uten å søle. Takker for maten og spør om å gå ifra. Leder vei for lille søster. Viser hvordan. Fine Malin mi. Vi er så stolt av deg. Du er så stor, så flink. Men mest av alt er du Malin. Det viktigste. Den første. Vi er så glad i deg.