Søndagsstunt!

Det lar seg bare ikke gjøre å ta et bilde av flere i denne familien (min),
og å få et fint bilde av alle sammen... :D Var nesten da. Kokka blunka!

Malin prøvespiller. Et stort talent, selvsagt.

"Lille" Rebekka. Ikke så liten lenger!

Høy på havreflarn. Og livet! :)

Sto opp klokka 9 søndag, litt sløv og daff i kroppen, da gubben spør "har vi noen planer i dag?", njei, vi hadde jo egentlig ikke det, men jeg ble overrasket lell, når han lurte på om vi ikke skulle ta en dagstur til Holmestrand. Holmestrand?! Klart vi kan.

Pakka dagstur-bag til Malin, og heiv oss i bilen. Malin var en engel hele veien ned, og med en pøsh-pøsjh i hånda fra Drammen, så holdt det hele veien (hvordan kan det lukte wienerpølse av hele ungen, når hun bare holder den i hånda...?!). Vel fremme hos søstern var det stor stas når Malin oppdaget dukkehuset og alle babyene i dukkevogn. Vi fikk skravla masse, kosa oss ute i det fine høstværet, bært inn et piano, spist nydelig mat, rota litt (ja, altså, sånn skikkelig roting altså, ikke klining liksom, -det har vi slutta med... ;), og så dro vi hjem. :) Malin slokna som en stein etter Oslo, og sov hele veien hjem. Og helt til 09, dagen etterpå. Og når vi hentet henne i barnehagen mandag, spurte hun etter "Mommoh?" -Nei, ikke i dag vennen...

Twi-mom and daughter...

Som mor så datter... Malin har en rar forkjærlighet for mor sine svarte pocketbøker i Twilight serien. De ligger spredt over hele huset, og er enkle, tykke bilde-løse bøker.
Men hvis Malin ser en av de, plukker hun de opp og sier "bok", og setter seg og blar i de, veldig interessert. Er det dette som blir sengelektyren om et år? Twilight serien? Til stor glede for mamma? Jada.
Her er Malin nydusjet, i sofaen, med en av bøkene... :)
Og lørdagsgodte-skåla. Det er enkelt når lørdagsgodt er frukt, rosiner, og en halv kjeks. Små barn er enkle.

Fine fine søndagen!

I dag har det skjedd utrolig mye til at det egentlig ikke har skjedd noe som helst.

Og mor i huset er dessverre fortsatt 'kjøla, men er på bedringens vei, heldigvis.

Men først i dag kom "gonki" på besøk for å hente noe verktøy. Gonki er onkel som bor 5 min unna. -Hver dag når pappa henter Malin i barnehagen (som nå heter "Bahngi"), så sier Malin "gonkiii", når de kjører forbi huset til onkel.

Så kom Moffa, og han skulle hente noe utstyr han også. Men da tenkte husmor at a fikk kanskje prøve å være litt husmor, så da ble det verdens kjappeste lunsj-mekking; pannekaker som ikke rakk å vispes ferdig omtrent før de traff panna, tomatsuppe med makaroni (hjemmelaget suppe, selvsagt), og servering med syltetøy jeg selv hadde kokt. Dæggern døtte, da følte jeg meg som verdens flinkeste... Bestemor. Hehe.

Men det falt nå i smak da, og pannekakene gikk ned på høykant, Malin gapte og åt som en utsultet fugleunge, når hun ikke bedrev gjøglerier til ære for moffan.

Solbærsyltetøy everywhere så takk og pris for Biotex flekkfjerner.

Og ikke bare det, moffa hadde feilberegnet litt på ei klokke til Malins oldemor, men den som fikk ny klokke, det var mor i huset. Fine nye hvite klokka. :) Takk, moffa! Skal bruke "Young Hong"-en fra Honk Kong(en, det rimer), til den ikke henger sammen mer. :)

Etter at moffan dro ble det en ettermiddagshvil på Malin, og mor, mens far kula'n på sofaen. Så var det middag, før fyren som kjøpte gubbens Fiat (Halleuja), kom for å hente del 2 av kjøpet, det vakre opprusta vraket av en Fiat som har smykket oppkjøringa vår i noen år. Denne sto ribbet for hjul og hjuloppheng og i det hele tatt, og fyren som kom, kom alene, med en bilhenger.

Herlig.

Så da ble det telefonrunde til alle naboene, for å prøve å lokalisere en nabo med traktor. Dette burde i teorien ikke være vanskelig oppi her, men han ene var på sauesanking i Ringsakerfjellet, han andre tok ikke tlf., den tredje var på VM i motorsag (yes, really) i Østerrike, så den som tilslutt stilte var motorsagmannens far, med stor blå traktor. Snille mannen fikset det greit og svupp (eller pang) så var vraket på bilhengeren. Tadaaa.

Og Malins skravlet og pekte og "Akto bla-bla-bla, sjitta-dæh, Bam!" Og mor sto og "jada, hmm... Ja, se der", så godt hun kunne, på det jeg tror var de rette plassene.

...så går no dagan på Nærglimt.

Hagehistorisk marked...

...for andre år på rad!

Jeg tror vi har fått en tradisjon her i huset, og det er at vi må få med oss hagehistorisk marked på Sveinhaug gård. Nå var det jo like fint vær i år som i fjor, og selv om mor i huset var så forkjølet at hun helst ville ligge under dyna på et mørkt, kaldt rom, så våget hun seg ut, en liten time. Til stor fornøyelse for poden. Men det var ikke uten store, mørke briller, nesespray, en hel dorull (for nesa, selvsagt). Men Malin fikk hilse på kaniner, høner, en svær hane, geiter og en veldig søt ponni. Så det var absolutt verdt det, og jeg fikk jo litt frisk luft, "med på kjøpet".

Resten av kvelden ble tilbragt på sofaen, mens Malin nok vil drømme om mating av diverse husdyr, "Bæ bæ! Nam-nam! Æs-soh!"

Mer om Sveinhaug gård i Ringsaker kan dere lese om her;

http://www.sveinhauggard.no/

Gårdsbygningen slik den står i dag, ble reist på 1850-tallet. Men gravhaugen nederst på plassen er fra 600 e.kr. Spanande spanande!

Ut på tur i fjelli...

Vel, fjell og fjell. Sjusjøen fjell-område da. For voldsomt til fjell er det nå ikke der.

Men, det er et vann kalt "Lunken", som mor er veldig glad i, som er fint å gå til. Selv for små ben.

Akkurat passe langt fra parkeringsplassen til vannkanten, kanskje en kilometer å gå, og et akkurat passe stort vann. Bare synd at jeg alltid glemmer at det er temmelig bløtt ved, og rundt, dette vannet. Mye myr og tilsig.

Så det gjelder å ha fottøy som tåler litt vann, og noen skikkelige sitteunderlag. Flere hyggelige bålplasser er det der, og noen båtskur, for le hvis det blåser.

Og så lærte mor i huset å svømme på nettopp dette vannet, på en av de mange, mange fisketurene i min barndom. Bare synd at det nesten aldri ble noen fisk på disse turene da...

Men jeg har mange gode minner fra turene, og de få gangene det faktisk bet fjellørret på kroken, så var det grilling på bål, med fisk i aluminiumsfolie, med litt salt på. Nam nam.

Dessverre har nok verken mor, far, eller datter i huset tålmodighet nok til fisking, iallefall ikke ørretfiske med flue og dupp. Og mark og bjelle er jo bare HIMLA kjedelig da, og strengt tatt kan man ikke skryte på seg å ha "tatt fisk". Det var heller fisken som valgte å bite, hvis marken så passe sprelsk ut. Mens du åt kvikklunsj ved bålet. -Men den smaker jo godt da, den fisken også.

Her er bilder fra turen vår til Lunken, Malin gikk ca. halve strekningen til vannet for egen maskin. Resten av tiden satt hun i vår nyervervede Ergo Baby Carrier, en genial bære-sele for større barn. Og MYE bedre enn disse bæremeisene. Men, hver sin smak, Malin syntes det var fint å sitte på pappas rygg! Og så var det med nød og neppe at vi fikk avverget en utidig dukkert i Lunken, for Malin ville bare "Ba-ba". Så det ble ikke lange hvilen vi fikk, men det var hyggelig så lenge det varte!

Skum! -Eller bobler! Boblerboblerbobler!

Dette er pappas og Malins nye underholdning på stellebordet om kvelden, når kveldsstellet skal tas. Skal tro de har det festlig inne på badet. Malin hviner av fryd, og regelrett skratter når hun får se seg i speilet. Og mor blir nysgjerrig på hva det er som er så gøy, og tar kameraet med. Så jeg møter stadig nye karakterer på badet; Elvis, pønker, jente med Amish-skum-skjegg, og andre festlige såpeforkledninger. Enkel, og flyktig moro. Og så går vaskinga litt lettere... Til fordel for alle!