Fine fine søndagen!

I dag har det skjedd utrolig mye til at det egentlig ikke har skjedd noe som helst.

Og mor i huset er dessverre fortsatt 'kjøla, men er på bedringens vei, heldigvis.

Men først i dag kom "gonki" på besøk for å hente noe verktøy. Gonki er onkel som bor 5 min unna. -Hver dag når pappa henter Malin i barnehagen (som nå heter "Bahngi"), så sier Malin "gonkiii", når de kjører forbi huset til onkel.

Så kom Moffa, og han skulle hente noe utstyr han også. Men da tenkte husmor at a fikk kanskje prøve å være litt husmor, så da ble det verdens kjappeste lunsj-mekking; pannekaker som ikke rakk å vispes ferdig omtrent før de traff panna, tomatsuppe med makaroni (hjemmelaget suppe, selvsagt), og servering med syltetøy jeg selv hadde kokt. Dæggern døtte, da følte jeg meg som verdens flinkeste... Bestemor. Hehe.

Men det falt nå i smak da, og pannekakene gikk ned på høykant, Malin gapte og åt som en utsultet fugleunge, når hun ikke bedrev gjøglerier til ære for moffan.

Solbærsyltetøy everywhere så takk og pris for Biotex flekkfjerner.

Og ikke bare det, moffa hadde feilberegnet litt på ei klokke til Malins oldemor, men den som fikk ny klokke, det var mor i huset. Fine nye hvite klokka. :) Takk, moffa! Skal bruke "Young Hong"-en fra Honk Kong(en, det rimer), til den ikke henger sammen mer. :)

Etter at moffan dro ble det en ettermiddagshvil på Malin, og mor, mens far kula'n på sofaen. Så var det middag, før fyren som kjøpte gubbens Fiat (Halleuja), kom for å hente del 2 av kjøpet, det vakre opprusta vraket av en Fiat som har smykket oppkjøringa vår i noen år. Denne sto ribbet for hjul og hjuloppheng og i det hele tatt, og fyren som kom, kom alene, med en bilhenger.

Herlig.

Så da ble det telefonrunde til alle naboene, for å prøve å lokalisere en nabo med traktor. Dette burde i teorien ikke være vanskelig oppi her, men han ene var på sauesanking i Ringsakerfjellet, han andre tok ikke tlf., den tredje var på VM i motorsag (yes, really) i Østerrike, så den som tilslutt stilte var motorsagmannens far, med stor blå traktor. Snille mannen fikset det greit og svupp (eller pang) så var vraket på bilhengeren. Tadaaa.

Og Malins skravlet og pekte og "Akto bla-bla-bla, sjitta-dæh, Bam!" Og mor sto og "jada, hmm... Ja, se der", så godt hun kunne, på det jeg tror var de rette plassene.

...så går no dagan på Nærglimt.