En lesehest i sin spede begynnelse...?

Hun er glad i bøker da, men må få bla, og evt. smake, selv... Hvis ikke er det ikke gøy!

Rutiner osv...

Rutiner hva soving angår er viktig, viktig, viktig. De som tror at "jo lengre barnet er oppe om kvelden, -jo lengre sover det om morgenen" tar feil! Likeledes er det veldig dumt hvis Malin ikke får sove om dagen.

Vi hadde i går litt dårlig kommunikasjon, noe som førte til at pappa begynte å sage på nordveggen (utvendig) på stua, når Malin akkurat hadde sovnet. Dårlig idè...

Trodde Supermann hadde x-ray syn jeg da... :b

Så vi hadde ei litt sliten og frustrert jente i går, som misset "søvntoget" sitt, og når det var leggetid kl 18, så ble det noen urolige timer utover kvelden. Og følgelig; kl. 23, var hun våååååken (les;overtrøtt). Så da måtte det være lov til bittelitt sofakos, før bleieskift og ny flaske med varm melk. Ja ja, den tiden er over så fort, så det gjør jo ingenting da... Innimellom...!

Drama Queen... 1000 ansikter på 5 minutter...:)

Ny hårsveis... Og så har vi lært å rynke nesa!

Prøvd ny hårfrisyre i dag, må få panneluggen litt ut av veien, og dette er resultatet! :)

Malin begynner å bli godt vant til bråk...

Og det bråker endel om dagen! Da er det veldig fint at hun må være i seng til kl 18, for da blir det stille i heimen. Men misforstå meg rett, det er absolutt verdt det! Huset blir kjempefint!

Nå er taket skiftet, asbesten er av på nordveggen og sørveggen, og det er kommet inn tre nye vinduer på sørsiden. Ett til i morgen, og så er det bare å kjøre på med panel, noe som er plankekjøring (haha) i forhold til utlekting og vinduer. MEN, Malin, som sagt, er godt vant med bråket. Spikerpistol er greit, stiftehammer er greit, aggregat er greit, drill er ikke fullt så greit, og Fein MultiMaster er det eneste som ikke er greit i det hele tatt. Men ett sted må jo grensa gå for ei lita jente... :) Så, mens karene henger på veggen, leker vi inne. Malin synes det er superstas å stå om dagen, for det er jo fortsatt nytt. Også stopper bæssfar opp innimellom (eller ganske ofte), og tuller med henne, og bæssmor hun går med Malin på små turer, og ser på pusen og sånn, så da holder hun ut det utroligste... Lille luringen vår!

Fredagens Gjøvik-tur ga uttelling...

For på Ting og Tøy på Gjøvik fant jeg DETTE nydelige mokka/kaffe serviset.

Betalte 50,- for 7 kopper med asjett. Det måtte vel være dagens kupp. Litt på siden, men Malin skal nok læres godt opp som skrotnisse ja... :)

Haha! Enda bedre ble det da jeg var innom Tilbords i dag, mandag. For dette er faktisk en serie som fortsatt selges, til 108,- pr. kuvert... :)

Godt gammeldags håndskrevet brev i posten...

...Det er luksus det. -Alltid like koselig å finne håndskrevne brev i postkassa, det er jammen sjelden vare i disse dager. Så mens mann og svigerfar hang på veggen og skiftet vinduer og kledde om ytterveggen på sør-siden, så kunne jeg kose meg på steintrappa med brev fra alles "onkel Arne" fra Vågå. Onkel Arne er min mors onkel, men har alltid bare vært onkel Arne for alle. Det er Malins oldemors bror. Så det blir på en måte oldebror da. :)

Siden Malin er født på hans mors bursdag (henger alle fortsatt med?), så har jeg spurt han pent om å fortelle litt om familien, sånne kilder må tas vare på mens de er der! Så derfor kunne jeg i dag lese at Barbro Berget (f. 18.11.1895, pikenavn Bråten) var nummer 2 i en søskenflokk på 8, 3 jenter og fem gutter. Hennes mann, Malins tippoldefar (og kanskje forklaringen på mye uforklarlig her i huset), Anton Berget (f. 18.01.1896) var fra Kvam. De møttes på en gård i Kvam der Barbro jobbet som kokke fra hun var 22 år gammel. I 1924 kom de til Vågå, og i 1926 hadde de bygd et lite hus med to rom, hvor de oppdro sine 2 barn, Arne og Ragnhild.

Her kan forøvrig "mommo" fortelle at de lekte slakter (dette høres makabert ut, men sånn var det nå), og da Ragnhild la en vedkubbe på stubben som Arne skulle "slakte", så hogg han lillefinger-tuppen av Ragnhild. De fleste ulykker skjer jo som kjent i hjemmet. Eller ute, når barna leker med øks.

Barbro Berget

Etterhvert som Barbro ble hjemmeværende tok hun til sitt håndarbeide, og var veldig glad i det. Derifra har jeg min bunad, Rondastakk med rutaliv, som i sin tur Malin skal få. Den har Barbro i første halvdel av 1900-tallet, klippet ulla til, kardet, spunnet, vevd og farget med røtter fra naturen. Snakker om håndarbeid du. Så den bunaden kan aldri renses, bare pakkes med snø på kaldeste vinteren og ristes og henges i skapet igjen, for fargene tåler ikke annet. Moro med gamle ting som følger èn gjennom livet.

Anton Berget

Tilslutt i brevet kunne Arne fortelle at han skulle skrive mer om sin mors familie, for "den går attende til rundt 1500-tallet"... Dere kan tro jeg GLEDER meg! :) Bildene var sendt med i brevet, orginal-bilder av Malins tippoldemor og tippoldefar.

(Anne Lise, jeg er redd jeg blir bitt av slekts-forskningsbasillen her, -kanskje du vil hjelpe meg på vei, på et senere tidspunkt? :))

Historien om Brianna Lopez... Ikke for alle, sterk lesning...

For et par dager siden kom jeg over historien om baby Brianna, uten å vite hva jeg snublet borti. Jeg har sjeldent blitt så påvirket, og sjelden har noe truffet meg så hardt, som historien om den lille jenta som bare ble 5 mnd. gammel. Jeg skriver denne posten av to grunner,

1- alle burde, nei, -MÅ vite at det finnes slike mennesker der ute, som Briannas foreldre.

2- egenterapi. Dette har gått så hardt innpå meg at jeg rett og slett har sørget i flere dager. Jeg har grått meg i søvn, og jeg har flere ganger i løpet av dagens vanlige gjøremål måttet stoppe og tørke tårer.

Selvsagt rammer det meg ekstra hardt når jeg har Malin, som for ikke lenge siden var like gammel som Brianna, og det hjelper heller ikke at jeg har nesten samme bilde av en sovende Malin. Forskjellen er bare at Malin lever videre.

Så her er historien om baby Brianna, men vær så snill å la vær å lese dette, hvis du mistenker at det blir for mye å håndtere.

Dette er en av de verste kjente historiene om barnemishandling...;

Brianna Lopez ble født 14. februar 2003 i Las Cruces, New Mexico. Hun hadde to unge foreldre som delte hus med flere i familien. Undersøkelsene viser at Brianna hadde lidd under mishandling hele sitt lille liv, men det kulminerte natten 18 juli samme år, da hennes mor, far og onkel tok til å drikke øl.

Tre øl ut i kvelden slokner hennes mor, og baby Brianna er overlatt til sin far og onkel. De kaster henne i luften, opp mot taket, og lar hodet treffe taket 3 ganger. To av gangene blir hun ikke tatt i mot. Brianna er ved bevissthet og gråter.

Da moren kommer til seg selv utpå morgenkvisten får hun ikke liv i jenta som ligger på gulvet. Da hun spør faren og onkelen om hva de har gjort, sier de bare at de "lekte litt røft" med jenta kvelden før. Brianna puster ikke, og moren ringer 911, -jenta blir kjørt til sykehuset. Kl. 11 blir hun erklært død.

Ved mottakelsen ser de at jenta er blå fra hodet til tærne. De små fingrene er full av kutt og sår. Hun har 11 mennesklige bitemerker i varierende stadier av heling. Obduksjonen viser at hun har brudd på ribbein, frakturer på hodeskallen, frakturer i bena og oppsvulmet hjerne.

Onkelen og faren innrømmer å ha voldtatt jenta ved flere anledninger.

Hun ble bare 5 måneder gammel, -den lille kroppen orket ikke mer mishandling.

Da politiet går igjennom huset finner de ikke et eneste bilde av jenta. Ikke ett bilde av at hun er nyfødt, at hun smiler, eller leker på gulvet. De eneste bildene de har er fra før obduksjonen, og et av de er av den døde jenta liggende på et teppe med store blå merker på hele hodet. Dette bildet tar de, og retusjerer det, slik at alle merkene etter torturen i dette livet blir borte, og de sitter igjen med et bilde, av ei lita mørkhåret engel som tilsynelatende sover. Fredelig, til slutt.

Det som river mitt hjerte i to, er at hun kanskje aldri ble holdt med ømhet. Jeg har skjønt hvor mye som skal til før en baby får blåmerker. De er godt "polstret" med mye bløtvev, -Malin dunker stadig borti ting, men er nesten aldri blå. Tenk hvilke smerter jenta må ha hatt, bare når hun ble løftet, pga. alle de små og store skadene hun hadde.

Historien om Brianna vil jeg aldri aldri glemme, og jeg vil ære hennes lille liv ved å minnes henne slik hun burde huskes, uten blåmerker, bare "sovende"...

For vi må aldri glemme...

http://www.youtube.com/watch?v=pkSN65cJKOE

...men før kveldsbesøket... Skafferiet...!

Fantastiske, flotte, utrolig sjarmerende Skafferiet på Hovinsholm, og jentetur med "tante" Ann Helen! Det var jammen stas det! Nydelig høstvær og godt selskap, og dyre- og planteliv å se på for Malin. Nå er dessverre sesongen over for denne gang, men jeg gleder meg allerede til våren og neste tur ut. Dette skal bli tradisjon, men under litt hyggeligere omstendigheter da, Ann Helen... ;) Hihi.
Nettstedet finner du her; http://www.skafferiet.no/

Koselig kveldsbesøk av oldefar og "oldemor" :)

Fredag ettermiddag fikk vi kjempekoselig ettermiddagsbesøk av oldefar Knut (bæpp) fra Sverige, og Lidia. De kom litt over fem, og tiden fra fem, frem til leggetid for Malin, kan være litt utfordrende. Hun er som regel litt trøtt og "unøgd", men ikke fredag, nei!
Det var hvining og latterkuler og begeistret pludring til og med i badekaret. Ikke noe surving når man får langveisfarende på besøk, her i gården! :) Godt å kunne vise frem englebarnet fra sin aller aller beste og godeste og herligste side... ;) Stolte foreldre? Vi...?

Hagehistorisk marked!

Ååååh, moro! Søndag, septemper, sol og Sveinhaug gård ved Ringsaker kirke! Hagehistorisk marked med utstillere, hage-artikler, hjemmebakte kaker og nytraktet kaffe (for de som liker dèt), og masse masse shabby-chic / antikk-butikker. Samt dyr å se på for barna, og masse masse folk! Nå ser vi frem til Høstmarked i Vikingskipet, 31. okt. til 1. nov. :)

Mommo på besøk, tyttebærtur, tytte-tryning!

Nå har mommo vært på besøk, fra mandag 31 aug. til onsdag 2 sept., og så på retur-besøk fra Lom på søndag 6 sept., og overnattet til i dag, mandag... Det har vært veldig koselig, og ikke minst underholdende, for min mor er... kremt... beklager mamma, -ganske klønete. Først så var det bena på høystolen til Malin som var et gjentagende problem. Den står slik til at man må forbi den på tur ut og inn fra kjøkkenet. Men dette er ikke noe problem for noen andre enn min mor... Hun klarte nemlig å sparke beinet, med lilletåa først, inn i det ene stolbeinet HVER ENESTE GANG hun gikk forbi. Det var som å ha sin helt egne, forøvrig edrue, "Hovmester" i huset. Jeg forstår ikke at det går ann en gang... :) Og så skulle vi jo på tyttebærtur da. Og det skulle selvfølgelig ikke være helt problemfritt heller. For i veikanten så min mor noen tyttebær-tuer, og i sin iver nærmest løp hun over grøfta, uten å se at det faktisk VAR en grøft der. Så da stupte mommo med hodet først i tyttebær tua, så de allerede plukkede tyttebærene hun hadde i koppen fløy til alle kanter... Etter mye latterkrampe får hun stablet seg på beina, og plukket noen nye og "gamle" tyttebær om igjen. Da vi skulle ut igjen på veien, så sa jeg "pass på grøfta nå da", og min mor svarte eplekjekt "ja, ja, ja...". Når hun var vel ute på veien snur hun seg, nærmest triumferende, og ser på grøfta hun nettopp hoppet over, bare for å overse en liten kant som vei-skrape-bilen lagde på sin siste regnværs-tur. Himmel og hav, ikke spør meg hvordan hun klarte det, men der STUPER mommo igjen, så hun ligger langflat midt i Næraveien, sølete, gjørmete og fæl. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg, og Malin stakkars, så to damer vri seg i skogkanten mens tårene trillet. Ja ja, vi fikk da plukket litt tyttebær!

Våteste sommer på 50 år...

Også dette som skulle bli tidenes sommer, med mammaperm og soooool og sommer og varme, og strand og lang ferie med pappa Stein Atle og ... Nei... Regn regn og atter regn. Våteste sommer på 50 år. Føler jeg hadde flaks med den. Det ble med den ene strandturen, og èn kveld med grilling, og ikke en eneste ute-fest. Malin er vel vært lykkelig uvitende, og så kan vi ikke gjøre annet enn å ønske oss penger til jul, slik at vi kanskje også kan flykte landet til fordel for varmere strøk. Høsten er utvilsomt her, og siste skogstur resulterte i ca. en liter med tyttebær (og det plukket jeg på knappe ti minutter, mange flere liter venter!), og så hilste vi på en elg-ku med tre kalver. Fire elg ca. 200 meter unna var nok til å få opp mammas puls iallefall! Bildet er fra siste dag i pappa-permen, med fint vær en søndag, så da dro vi til Domkirkeodden på Hamar og hadde piknik... Måtte jo passe på!

Leeeeenge siden sist innlegg!

Sommerferien ble kanskje litt vel lang for Malin Victorias blogg, for nå har det virkelig skjedd MASSE. Hver dag er det noe nytt, og siden sist er det nå 7 tenner som stikker frem i munnen, hun babler med tonefall (istedet for bare mamamama eller babababa er det nå MamAmAmamA), hun krabber som en liten racer, og STÅR hvis hun kan holde fast i noe. Det siste er foressten kjempegøy, selv om det er slitsomt for små ben, så smiler hun som bare det og KLAMRER seg fast til alt hun kan. Og brødskivene går ned på høykant, og solbær og blåbær plukkes opp èn og èn og puttes i munnen. Hvor utrolig heldig er vi ikke som får ta del i dette hver eneste dag?