...Det er luksus det. -Alltid like koselig å finne håndskrevne brev i postkassa, det er jammen sjelden vare i disse dager. Så mens mann og svigerfar hang på veggen og skiftet vinduer og kledde om ytterveggen på sør-siden, så kunne jeg kose meg på steintrappa med brev fra alles "onkel Arne" fra Vågå. Onkel Arne er min mors onkel, men har alltid bare vært onkel Arne for alle. Det er Malins oldemors bror. Så det blir på en måte oldebror da. :)Siden Malin er født på hans mors bursdag (henger alle fortsatt med?), så har jeg spurt han pent om å fortelle litt om familien, sånne kilder må tas vare på mens de er der! Så derfor kunne jeg i dag lese at Barbro Berget (f. 18.11.1895, pikenavn Bråten) var nummer 2 i en søskenflokk på 8, 3 jenter og fem gutter. Hennes mann, Malins tippoldefar (og kanskje forklaringen på mye uforklarlig her i huset), Anton Berget (f. 18.01.1896) var fra Kvam. De møttes på en gård i Kvam der Barbro jobbet som kokke fra hun var 22 år gammel. I 1924 kom de til Vågå, og i 1926 hadde de bygd et lite hus med to rom, hvor de oppdro sine 2 barn, Arne og Ragnhild.
Her kan forøvrig "mommo" fortelle at de lekte slakter (dette høres makabert ut, men sånn var det nå), og da Ragnhild la en vedkubbe på stubben som Arne skulle "slakte", så hogg han lillefinger-tuppen av Ragnhild. De fleste ulykker skjer jo som kjent i hjemmet. Eller ute, når barna leker med øks.
Barbro BergetEtterhvert som Barbro ble hjemmeværende tok hun til sitt håndarbeide, og var veldig glad i det. Derifra har jeg min bunad, Rondastakk med rutaliv, som i sin tur Malin skal få. Den har Barbro i første halvdel av 1900-tallet, klippet ulla til, kardet, spunnet, vevd og farget med røtter fra naturen. Snakker om håndarbeid du. Så den bunaden kan aldri renses, bare pakkes med snø på kaldeste vinteren og ristes og henges i skapet igjen, for fargene tåler ikke annet. Moro med gamle ting som følger èn gjennom livet.
Anton Berget
Tilslutt i brevet kunne Arne fortelle at han skulle skrive mer om sin mors familie, for "den går attende til rundt 1500-tallet"... Dere kan tro jeg GLEDER meg! :) Bildene var sendt med i brevet, orginal-bilder av Malins tippoldemor og tippoldefar.(Anne Lise, jeg er redd jeg blir bitt av slekts-forskningsbasillen her, -kanskje du vil hjelpe meg på vei, på et senere tidspunkt? :))
Åh så heldig du er Mari, som har slik skrivende hisorieforteller i levende live. Jeg vil veldig gjerne hjelpe deg igang vet du. Det er en utrolig spennende hobby, som du forøvrig aldri blir ferdig med. Ta godt vare på alt han og alle andre eldre har å fortelle. Lykke til !!
SvarSlettSå moro å lese, Mari. Dette var en finfin lenke å få i bloggen min. Det er som Anne-Lise sier: For en super historieforteller du har på Vågå :-)
SvarSlettHa en fin søndag!