Det er vel nesten rekord, og ikke en positiv sådan. Vi følger jo med på flere andre småbarnsforeldre sine blogger, og synes de er sååå kjedelige når det er få innlegg i uka, og her har det skjedd fint lite siden jul. Og tiden har vært veldig veldig lang, eller skal vi si, tung, siden jul. Vi har nemlig fått kjenne på sykdomskjøret, siden Malin ble syk med halsbetennelse tidlig i juleuken. Lille Julaften hang far i huset over porselenet på badet og tilba ukjente guder, og deretter fulgte Malin på med omgangssyken og alt dèt medfører. Nyttårsaften ble husmor dårlig, med akutt ryggvondt som utviklet seg til kraftig forkjølelse, og så var det gubbens tur, IGJEN, med en forferdelig omgangssyke som resulterte i at det nye året startet med sykmelding for oss alle sammen. Malin hjemme fra barnehagen, mor hjemme fra jobb, og far hjemme fra jobb. Milde skaper. En stund må jeg ærlig innrømme at jeg ville bare dra til et hotell, langt langt unna syke folk, klesvask og oppvask, men det hadde vel ikke hjulpet på arbeidsmengden, er jeg redd. Til alt hell har mor i huset i det minste sluppet unna oppkastsyken, for dèt tror jeg at jeg hadde taklet veldig dårlig.
Nå, sånn ca. midt i januar, begynner endelig ting å se lysere ut. Malin er i fin form og skal fra uka igjen ha normal barnehageuke, gubben har ikke lenger magevondt, og mor har en småraspete hes whiskeystemme, men føler seg ellers i fin form. Takk og lov!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar