Til alle de slitne, usynlige, selvoppofrende mammaene...

Til de usynlige som jobber i bakgrunnen, i kulissene, for at andres liv forhåpentligvis skal bli lettere, til de enslige, de samboende, de gifte og de skilte. Til alle nydelige vakre selvoppofrende mammaene der ute. Selv om vi er usynlige trenger vi ikke være offer for vårt eget liv, selv om det til tider kan føles slikt. Stå på. Ikke la deg selv forsvinne ut i margen..
Sendt fra min HTC