Halvannen måned siden sist?

Hvordan er det mulig?

Jeg blir stresset bare av tanken, -har det gått SÅ lang tid?

Haff, ja ja, det er vel sånn det er når kveldene går med til hysjing og byssing av lillefrøkna.

Men *litt* klokere har vi blitt siden sist; Melina har fått diagnosen KissII med høyrevridning, og er straks ferdig med behandlingen av denne, samtidig som helsesøster nå foreslår henvisning til barnepoliklinikken på Lillehammer sykehus.

En liten kropp skal ikke ha SÅ mye vondt i magen sin.

Hver kveld er vi som på nåler mellom kl. 18 og 21, for ved den minste ulyd eller brå bevegelse våkner mini og holder et svare leven i flere timer. Soving er fremdeles uaktuelt på kveldstid, men vi har iallefall flyttet morgenen fra kl. 0500 til et sted mellom 06 og 07, noe som er litt enklere å forholde seg til.

Samtidig merker vi stor forskjell etter manuellterapien, men det er fortsatt noe som ikke helt stemmer. En prosess dette, med andre ord. Og etter drøye 5 mnd med utidig hyling og bæljing, så er man sliten, men optimistisk. Det kan jo bare bli bedre? Eller? ;)