(Flere elg-bilder fra torsdagens elgsafari, uten tilknytning til inlegget forøvrig...)Mor i huset har et nyttårsforsett som går ut på å få en sunnere livsstil, -mat, trening, generelt bare å bli jevnt over litt sunnere og friskere. Og en av de tingene jeg har så vidt satt igang med, er å trene før jobb, de dagene Malin skal i barnehagen. Men, en "regel" er at bagen må være ferdig pakket kvelden før, slik at barnehage-morgenene blir fredelige og rolige. Så uten ferdigpakket treningsbag, og to timer å slå ihjel før jeg skulle på jobb, så tenkte jeg at jeg kunne jo GÅ å levere Malin i barnehagen.
-Det er jo ikke lange biten. Og det er jo en runde jeg har gått mange ganger før; Nærglimt, Bureisergrenda, Åsmarka, Åsen, Moseviken, Nærglimt. Tar en halvannen times tid. 3 kvarter senere sto jeg midtveis i Bureisergrenda, rød som en peon i toppen, svett, uten pust, og med en ekkel følelse av at jeg hadde gjort noe veldig, veldig dumt!
Da jeg ENDELIG nærmet meg barnehagen begynte jeg å tvile på at jeg noen gang ville komme meg helt hjem, -jeg tror jeg aldri har vært SÅ sliten noen gang! Det var da voldsomt å tungt det skulle være å dytte den hersens vogna opp snøbakkene...? Malin var storfornøyd og satt og sa BØØØØ, stort sett hele veien.
Men, plutselig, ser jeg en kjent rød bil, svigerfar! SVIGERFAR kom kjørende, rett mot oss! Rett... Forbi... Oss! Det var da jeg heiv meg på tlf, og fikk "bæssfar" til å snu! Jeg leverte Malin i barnehagen, og fikk skyss hjem! Halleluja! Jeg har aldri vært mer glad for å se en kjent bil. Så; takk for skyssen svigerfar!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar