Fantastiske, flotte, utrolig sjarmerende Skafferiet på Hovinsholm, og jentetur med "tante" Ann Helen! Det var jammen stas det! Nydelig høstvær og godt selskap, og dyre- og planteliv å se på for Malin. Nå er dessverre sesongen over for denne gang, men jeg gleder meg allerede til våren og neste tur ut. Dette skal bli tradisjon, men under litt hyggeligere omstendigheter da, Ann Helen... ;) Hihi. 
Nettstedet finner du her; http://www.skafferiet.no/
Ååååh, moro! Søndag, septemper, sol og Sveinhaug gård ved Ringsaker kirke! Hagehistorisk marked med utstillere, hage-artikler, hjemmebakte kaker og nytraktet kaffe (for de som liker dèt), og masse masse shabby-chic / antikk-butikker. Samt dyr å se på for barna, og masse masse folk! Nå ser vi frem til Høstmarked i Vikingskipet, 31. okt. til 1. nov. :)
Nå har mommo vært på besøk, fra mandag 31 aug. til onsdag 2 sept., og så på retur-besøk fra Lom på søndag 6 sept., og overnattet til i dag, mandag... Det har vært veldig koselig, og ikke minst underholdende, for min mor er... kremt... beklager mamma, -ganske klønete. Først så var det bena på høystolen til Malin som var et gjentagende problem. Den står slik til at man må forbi den på tur ut og inn fra kjøkkenet. Men dette er ikke noe problem for noen andre enn min mor... Hun klarte nemlig å sparke beinet, med lilletåa først, inn i det ene stolbeinet HVER ENESTE GANG hun gikk forbi. Det var som å ha sin helt egne, forøvrig edrue, "Hovmester" i huset. Jeg forstår ikke at det går ann en gang... :) 
Og så skulle vi jo på tyttebærtur da. Og det skulle selvfølgelig ikke være helt problemfritt heller. For i veikanten så min mor noen tyttebær-tuer, og i sin iver nærmest løp hun over grøfta, uten å se at det faktisk VAR en grøft der. Så da stupte mommo med hodet først i tyttebær tua, så de allerede plukkede tyttebærene hun hadde i koppen fløy til alle kanter... Etter mye latterkrampe får hun stablet seg på beina, og plukket noen nye og "gamle" tyttebær om igjen. Da vi skulle ut igjen på veien, så sa jeg "pass på grøfta nå da", og min mor svarte eplekjekt "ja, ja, ja...". Når hun var vel ute på veien snur hun seg, nærmest triumferende, og ser på grøfta hun nettopp hoppet over, bare for å overse en liten kant som vei-skrape-bilen lagde på sin siste regnværs-tur. Himmel og hav, ikke spør meg hvordan hun klarte det, men der STUPER mommo igjen, så hun ligger langflat midt i Næraveien, sølete, gjørmete og fæl. Jeg trodde jeg skulle tisse på meg, og Malin stakkars, så to damer vri seg i skogkanten mens tårene trillet. Ja ja, vi fikk da plukket litt tyttebær!
I dag dro alle to-beinte beboere i Nærglimt på stranda, og for den minste av oss, var det aller første gang. Det er endel oppakning som må til, for en ganske enkel strandtur, men jammen var det kos i varmen! Malin lå under to store paraplyer (skal få kjøpt èn stor parasoll), og viftet med tærne i varmen. Vi måtte jo duppe tottelottene i Mjøsa også, det var litt skummelt til å begynne med, men veldig morsomt etterhvert!
Nå har vi fått hilst på oldefar Knut for første gang! Han kom til Norge, helt fra Södertälje, og dette bildet ble tatt 2. juni... Og det var så koselig å vise fram lille frøken Malin, som skal få bli godt kjent i Stockholm og omegn etterhvert...
Ble bedt i 50 års lag til Stein Atles tante på lørdag, og var litt usikre på om vi skulle, eller ikke skulle, dra. Men så tenkte vi jo at det kunne jo vært hyggelig å vise frem Malin litt, og tenkte at jo, det kan bli koselig, vi tar en snartur, og drar når Malin begynner å bli trøtt. Hun var våken og opplagt i bilen, og de få minuttene det tok å få henne ut av bilen, og inn i huset. Når vi kommer inn setter hun i å hyle som en stukket gris, og for å gjøre historien kort, -slik fortsatte hun i drøye 1,5 timer!